Årsmøter i klubbene

Postet av Norges Hundekjørerforbund den 19. Jan 2018

Årsmøtet er klubbmedlemmers mulighet til å bli kjent, og utveksle erfaringer og meninger. Dette er også klubbens arena for å gjennomgå året som har gått og legge planer for det kommende året i fellesskap. Alle klubber plikter å avholde årsmøte og frist for gjennomføring er 31. mars 2018.

Les mer om gjennomføring av årsmøte på NIF sin informasjonsside om årsmøte i idrettslag.

Lovnorm for idrettslag beskriver saksgangen på et årsmøte. (hvis klubben ikke har vedtatt denne lovnormen må det gjøres på årsmøtet) .

  • 13 Årsmøtet

(1)       Årsmøtet er idrettslagets høyeste myndighet, og avholdes hvert år innen utgangen av mars måned.

(2)       Årsmøtet innkalles av styret med minst én måneds varsel direkte til medlemmene eventuelt på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på idrettslagets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én uke før årsmøtet. Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret senest to uker før årsmøtet. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøtet må være gjort tilgjengelig senest én uke før årsmøtet.

(3)       Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør årsmøtet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om årsmøtet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(4)       Alle idrettslagets medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være tilstede, eventuelt vedta at årsmøtet kun er åpent for medlemmer.

(5)       Årsmøtet er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet medlemmer i styret iht. idrettslagets lov. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(6)       På årsmøtet kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den sakslisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det ved godkjenning av saklisten.

 

  • 14 Ledelse av årsmøtet

Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgt referent behøver å være medlem. Det kan velges flere dirigenter og referenter.

  • 15 Årsmøtets oppgaver

Årsmøtet skal:

  1. Godkjenne de stemmeberettigede.
  2. Godkjenne innkallingen, saklisten og forretningsorden.
  3. Velge dirigent, referent, samt to medlemmer til å underskrive protokollen.
  4. Behandle idrettslagets årsberetning, herunder eventuelle gruppeårsmeldinger.
  5. Behandle idrettslagets regnskap i revidert stand.
  6. Behandle forslag og saker.
  7. Fastsette medlemskontingent på minst kr 100, og treningsavgift, eller gi gruppestyrene fullmakt til å fastsette treningsavgift for gruppens aktivitet.
  8. Vedta idrettslagets budsjett.
  9. Behandle idrettslagets organisasjonsplan.
  10. Foreta følgende valg:
  11. a) Leder og nestleder.
  12. b) [antall] styremedlem og [antall] varamedlem.
  13. c) Øvrige valg i henhold til vedtatt organisasjonsplan, jf. pkt. 9.
  14. d) To revisorer.
  15. e) Representanter til ting og møter i de organisasjonsledd idrettslaget har representasjonsrett eller gi styret fullmakt til å oppnevne representantene.
  16. f) Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem.

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

  • 16 Stemmegivning på årsmøtet

(1)       Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn én stemme. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.

(2)       Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

(3)       Når et valg foregår enkeltvis og ingen kandidat oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

(4)       Når det ved valg skal velges flere ved en avstemning, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

 

Lykke til!