Hundekjørertinget er Forbundets høyeste myndighet og avholdes hvert år i juni. Mange organisasjoner bruker landsmøte som begrep for det samme. På Hundekjørertinget samles valgte representanter for hundekjørerklubbene våre for å diskutere og, på demokratisk vis, vedta foreslåtte nye regler og endringer i NHFs Kjørereglement, NHFs lov, handlingsplaner, strategiplaner, budsjett og økonomi og andre innmeldte saker.

Nå nærmer det seg tiden for årets Hundekjørerting. Tinget vil i år avholdes på Thon Hotel Arena på Lillestrøm 10.-11. juni. Det er kun mulig å delta fysisk.

All informasjon rundt tinget vil bli lagt ut på NHFs hjemmeside https://www.sleddog.no/forbundstinget/

Vi håper så mange som mulig av våre klubber, som eier Hundekjørerforbundet, vil være representert. Så sett av datoen i kalenderen. Dette er deres arena, hvor dere legger premissene for hundekjøringens fremtid.

Det er viktig å huske at delegatene som skal representere klubben må være valgt på klubbens årsmøte.

Forslag til tinget skal sendes inn av klubbenes styre senest 4 uker før tinget til post@sleddog.no.

Forslagene skal leveres på eget skjema for tingsaker, som ligger på hjemmesiden.
Fullstendig sakliste med alle saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig for medlemmene senest
2 uker før tinget på hjemmesiden www.sleddog.no.

Stemmerett på tinget:
a. Styret.
b. Representanter fra Hundekjørerkretser og/eller Hundekjørergrupper i idrettslag/hundekjørerklubber etter følgende skala:
• for medlemstall til og med 50: 1(en) representant
• for medlemstall fra og med 51 til og med 150:2(to) representanter
• for medlemstall over 150: 3(tre) representanter
• en utvalgt fra ungdomskomiteen
• en utvalgt fra kretsen

Vel møtt!

Etter at VM på kort varsel ble flyttet til Åsarna er jeg imponert over hva frivillige fra flere land hadde klart å få til på så kort tid. Det var gode løyper og det tekniske rundt arrangementet var godt ivaretatt. Imponert over staben av frivillige som sto på hele dagen hver dag i til dels sur vind.

Deltakelsen var nok dessverre ikke så stor som ventet på grunn av flyttingen fra Frankrike. Det spilte helt sikkert inn for mange lenger sør i Europa. Til gjengjeld var det større tropper fra Sverige og Norge og Finland.

Selv om deltakelsen var forholdsvis liten i enkelte klasser, var det ikke noe å si på nivået til de beste. Disse ville nok vært helt i toppen uansett. Så som sportssjef var det veldig fint å være vitne til mange sterke prestasjoner fra norsk side.

Været var nok en utfordring for flere av hundene, det var varmt i sola og tungt føre utover dagen, selv om det blåste en sterk vind hele tiden.

Selve lokasjonen gjorde det også vanskelig å få samlet troppene. Når folk er nødt til å bo så spredt, samtidig som det ikke finnes noen naturlige samlingspunkter innendørs skaper det utfordringer. Ved å ha et mer samlet botilbud ville vi kunne fått flere ut i løypa for å heie fram utøvere i de ulike klassene også. Slik det var nå var det nok mer naturlig for de som bodde langt unna å komme seg tilbake til bostedet etter endt konkurranse. Dette ser jeg som noe vi bør prioritere ved kommende mesterskap.

Ellers var det en del dramatikk da det ble brann i hotellet på Persåsen der en del av de norske bodde. Hadde det ikke vært for snarrådig innsats fra Petter Kristiansen i vår tropp, kunne det gått riktig ille. Han gjorde seg fortjent til litt ekstra honnør der.

Hvordan gikk det så med våre deltakere?

Vi fikk følgende 8 verdensmestere:

SM2 Trond Are Hoel

SW2 Solveig Aaseby

SP4J Tuva Buran Østgård

SP4 Erle Buran Østgård

SP8 Hege Ingebrigtsen

PW1 Marte Eirin Solhaug

PM1 Petter Kristiansen

Stafett: Lutnæs, Hillestad og Sinding Larsen

Fullstendig resultatliste finnes her: IFSS -Events (ifssevents.net)

Frode S Myrvang, Sportssjef

Det er nå klart for en ny søknadsrunde. Ordningen omfatter utstyr kjøpt i 2022 (med fakturadato i 2022).

Søknadsfristen er onsdag 15 mars 2023.

Vi oppfordrer alle til å søke i god tid før søknadsfrist!

Informasjon om hvilke utstyrstyper ordningen omfatter, retningslinjer for ordningen, nødvendig veiledning og kontaktpersoner finnes på NIFs hjemmeside, under Klubbguiden og temasiden for støtte- og tilskuddsordninger. Gå til siden her.  Veilederen finnes også her.

I fleridrettslagene søker hver gruppe for seg. Fotballgruppen søker via Fotballforbundet, mens skigruppen søker via Skiforbundet osv. Allidrettsgrupper søker via sin idrettskrets.

Det søkes om utstyrsmidler i SportsAdmin, hvor søknadsskjema finnes under menypunkt «Organisasjon» og «Utstyrsmidler». Man benytter samme brukernavn og passord som man ellers bruker i Min idrett.

Har du aldri vært innlogget med din «Min idrett»-bruker før, går du til siden https://minidrett.nif.no/ og klikker på «Ny bruker». Har du tidligere vært innlogget, men glemt ditt brukernavn eller passord, klikker du på «Glemt brukernavn/passord?»

Denne e-posten er sendt til leder i klubb, leder i særidrettsgruppe og klubbens/særidrettsgruppens registrerte e-postadresse.

Personer med følgende funksjoner registrert i SportsAdmin har tilgang til søknadsskjemaet:

• Særidrettsgrupper: Leder, daglig leder, adm. leder og org.ansvarlig KL/BL.
• Allidrettsgrupper: Leder og org.ansvarlig KL/BL

Det er ikke mulig å sende inn søknaden to ganger! Sørg derfor for at søknaden er fullstendig før den sendes. Husk at søknaden sendes på vegne av hele særidrettsgruppen/allidretten med alle underliggende grener. Kopi av fakturaer som ligger til grunn for søknaden skal lastes opp og legges ved søknaden.

Husk at merverdiavgiften skal inkluderes i søknadssummen.

For å lette behandlingen av søknadene ber vi om at fakturaer som inneholder både utstyr som det søkes om støtte til og annet utstyr merkes slik at det tydelig kommer frem på fakturaene hvilket utstyr og kostnader som inngår i søknaden.

Allidretten retter sine spørsmål til kontaktpersonen i den lokale idrettskretsen, mens alle andre retter spørsmål om utstyrstyper og retningslinjer til kontaktpersonen i det aktuelle særforbundet.

Tekniske spørsmål knyttet til innsending av søknader rettes til Idrettens Support

Erfaringsmessig søker mange siste kvelden. Vi oppfordrer alle til å være tidlig ute med søknaden.

Lykke til!

En elev går bort til hundene og legger hodet sitt på magen til hunden med strikkegenser. «Den koser med meg», sier eleven. «Se, den er så rolig og god at pulsen min synker. Det gjør godt i magen». 

«Alle skal med» er en tilrettelagt linje ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker. Linjen er utarbeidet for ungdommer som har behov for en tilrettelagt skolehverdag. «Alle skal med» ønsker å bidra med positive opplevelser som fører til økt selvstendighet, selvtillit og et positivt selvbilde. På trygge mestringsarenaer kan hver enkelt elev utforske, vokse og utvikle seg. I år er det 10 elever på linjen.

Innover der og bortover sånn

Inni Granskauen Kennel ligger som navnet tilsier relativt langt unna alt byliv. Innover der og bortover sånn, forbi kvite postkasser, så videre oppover, der finner vi Johanne Sundby og hundene hennes. Vi blir møtt av glade hundestemmer som bjeffer og uler av iver. Midt på gårdsplassen bak porten står Johanne og roper inn elevene fra «Alle skal med» med et smil om munnen; «bare kom inn alle sammen».

Redde for hunder?

Johannes innrop samler troppene på innsiden av porten hvor to godt voksne hunder møter oss, en av dem iført en hjemmestrikket genser. «Det er en av de eldste,» forteller Johanna. «Den trenger litt hjelp til å holde varmen.»  Johanne spør om noen av oss er redd for hunder. «Ja, litt», svarer en av elevene forsiktig. I samme øyeblikk kommer hunden med strikkegenser bort til eleven og dytter snuten sin rolig mot armen hennes. Eleven smiler lurt, hun ser på hunden og sier «hei». Hunden løfter blikket og ser tillitsfullt på eleven, som ler og setter seg på huk for å hilse. Hun er ikke lenger redd.

Samspill

Inne i huset på en liten skjenk med madrass ligger hunden med hjemmestrikket genser sammen med sin jevnaldrende firbente venn og slapper av. De trives aller best innendørs, hvor de nyter rolige pensjonsdager. De to eldre hundene har en helt egen ro over seg. De titter, lytter og følger med. De er tålmodige og tolerante. En elev går bort til hundene, setter seg på kne ved skjenken og legger hodet sitt på magen til hunden med strikkegenser. «Den koser med meg», sier eleven. «Se, den er så rolig og god at pulsen min synker. Det gjør godt i magen». Tenk så fint at hunder kan ha den effekten på oss mennesker. De kan bidra til at pulsen vår senkes, skape en følelse av avslapning og trygghet, og stilne den indre uroen. Hunden med strikkegenser og eleven blir et slags bilde på hvordan samspillet mellom dyr og mennesker kan skape en slags harmonisk balanse, som gagner dem begge to.

Likeverdsreformen

Johannes hunder dømmer oss ikke, de møter oss med et åpent sinn uten å være forutinntatt eller med fordommer. Hundene ser oss og møter oss med nysgjerrighet. De vil hilse og bli kjent, og bygge relasjoner. Hunder gjør ikke forskjell på folk, slik som noen folk av og til gjør. Vi ønsker å leve i et samfunn hvor det er plass til alle, med rom for ulikheter. Et samfunn hvor alle mennesker blir behandlet med samme omtanke og respekt uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Uansett hvor forskjellige vi er fra hverandre har alle mennesker én ting til felles, vi er medmennesker. Alt annet blir sekundært. Likeverd og like muligheter er ikke gitt, mange må fremdeles kjempe for dette. Regjeringen har nå lagt frem likeverdsreformen med mål om å skape et samfunn hvor det er bruk for alle. Dette stiller vi oss rakrygget bak, fordi alle er verdig sin plass i samfunnet.

Gjensynsglede

Og når vi ikke trodde det kunne bli bedre, gir Johanne oss muligheten til å komme tilbake for å prøve hundekjøring. Elevene ser håpefulle ut, dette har de sett frem til med skrekkblandet fryd. Hundene ivrer rundt oss i et herlig virvar. Johannes to gode hjelpere begynner å kle hundene i sine respektive seler og setter sammen to hundespann som skal lede oss gjennom en kilometer lang løype. Solen smiler mot oss og skaper følelsen av varme på en kald vinterdag.

Elevene inntar hundesleden den ene etter den andre, og smilene deres blir bredere og bredere. To elever ønsker å kjøre selv, stående. Johannes Pippi-lignende holdning tilsier at alle som prøver kan få det til, selv om de ikke har prøvd det før. Og Johanne hadde rett – de fikk det jammen til. Det skaper mestring.

Det er noe veldig fint ved å kunne ha slike opplevelser og erfaringer og attpåtil kunne dele dem med klassekameratene sine. Det danner et felleskap og samhold, noe som er helt nødvendig for oss mennesker. Vi trenger hverandre, fordi i likhet med hunder er også vi flokkdyr.

Tekst: Emma Strandvik

Foto: Anne-Linn Bjølverud

Foto: t.v og midten: Bente Stølan og t.h. Eli Vogt Godager

Forsidebilde: Jørgen Guldhaug Kalfoss

I vinter har vi hatt kongepokalløp både i Langdistanse slede, begrenset klasse på Femundløpet 450 og i NM Nordisk stil, del 1 i 1-spann, pulk på Lygna.

NHF ønsker å gratulere alle de tre kongepokalvinnerne med fantastisk bra kjøring!

Vinner av NM gull og kongepokal i slede begrenset klasse, under Femundløpet i år var Nina Wivesoll Vollen, eier av Lisjøen Husky og kjører for Hundekjørergruppa Rendalen IL. 

Foto: T.v. Anne Grethe Sætrang, t.h. Chamedia

Nina forteller dette om løpet:

Femundløpet 450 er et tøft løp. Traseen består av mye opp og ned, og noen lange etapper. Det er sårbart å kjøre med 8 hunder, tyngre for hver hund og færre hunder å ta ut. 

Denne sesongen ville jeg starte på 450 likevel. Jeg synes tanken på å kjøre 8 hunder, kontra 12 slik det er på Femund 650, var veldig behagelig. Det er mye trøkk i 12 hunder, spesielt i starten. Vi stilte med flere spann på 450, men jeg fikk lov å velge hunder først. Vi gjør stort sett all trening av hundene våre selv, min samboer Ola og jeg, og vi kjenner dem godt, styrker og svakheter. Vi har jevnlig behandling av hundene våre og vet hva vi evt må jobbe med ila. et langt løp. Hundene jeg valgte ut var stødige, rutinerte hunder som alle har bevist på tidligere løp og gjennom trening, og som jeg har god kjemi med. 

Jeg var heldig og fikk et tidlig startnummer på Femund. Jeg lå langt fram i løypen og spannet kunne gå i sitt eget tempo uten at det var mange som kjørte forbi eller at jeg tok igjen mange. Vi kjørte som vi har trent på, holdt jevn fart, lot oss ikke bli revet med av spannene med høy fart. Det var gode spor, og hundene kunne nok fint løpt enda fortere. 

Jeg visste at for å være med i toppen var jeg nødt å kjøre noen lange etapper. Vanligvis kjører vi kortere (6-7 mil) og har korte hviler (2-3 timer), så dette var en uvant kjørestil. En liten stopp på Tufsingdalen bare for å gi en fôring ble det. Etter obligatorisk hvile på Drevsjø på over 7 timer (pga tidlig startnummer) gikk turen til Søvollen hvor jeg hvilte så lenge som jeg følte jeg kunne uten å havne for langt bak (nesten 3 timer). På de lengste hvilene var jeg ute og fikk hundene til å reise seg og gå, litt uti hvilen. Dette for å få dem til å tisse slik at de sover bedre. Det ga meg også en god mulighet til å se om det var noen som var stive eller støle noe sted og som trengte massasje eller oppvarming før vi skulle ut. Det ble så to lange etapper før mål, hvor vi var flere som lå i teten. Vi har et godt bakkespann, og oppoverbakker var der vi kjørte fra konkurrentene.

Det å komme i mål som norgesmester i 8-spann og attpåtil kongepokalvinner er spesielt! Det er noe jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk oppleve. Det er mye som skal klaffe for at man skal vinne løpet. Hundene var veldig flinke, godt humør og god arbeidslyst hele veien, sporet var for det meste veldig bra, været var godt, vi fikk gode hviler og relativt lite problemer undervegs. På lange løp og med mange spann er det mye bakterier hundene blir utsatt for. Selv med godt trente hunder og “lav” hastighet kan ting skje og hunder blir tatt ut. Brytprosenten er høy, hvorfor det er slik kan skyldes flere ting: for høye ambisjoner i forhold til treningsgrunnlag, sykdom på spannet, sykdom på kjører, skader, ikke fått trent nok på det føret som kommer osv. Kanskje hadde det vært bedre med mindre obligatorisk hvile låst til ulike sjekkpunkt, slik at hundekjørerne kunne fordelt hvilen slik de selv ønsker? 

Selv synes jeg det er for mye fokus på brytprosent og for mye fokus på at det tas ut hunder. Det er bra at hunder det er noe med blir tatt ut av løpet, heller for tidlig enn for seint. Et brutt løp er heller ikke ensbetydende med dårlig dyrevelferd. Kanskje tvert imot?! Hvis vi skal diskutere brytprosent så må vi se på hvorfor man må bryte løpet? Hva kan vi gjøre for å minke smittepresset til hundene? Kan det tilrettelegges mer slik at kjørerne kan legge kjøreplan som passer bedre for den enkelte og hans/hennes hunder? 

Jeg tror vi er på riktig vei med økt fokus på god dyrevelferd. Det stiller enda høyere krav til oss hundekjørere. Det har skjedd noen endringer allerede og vi må gi det litt tid slik at logistikken rundt det hele er på plass, for kjørere, løpsarrangører, veterinærer, TD osv. 

Gleder meg til fortsettelsen. Nina Wivesoll Vollen 

I klassen 1-spann pulk på NM del 1 Nordisk stil på Lygna var det Trond Are Hoel fra Grenland HK som vant NM gull og kongepokal i herreklassen og Carina Nilsen fra Nittedal HK som vant NM gull og kongepokal i dameklassen. 

Foto: Privat

Carina Nilsen, fra Nittedal HK og vorsther tispen Ebba på 2,5 år, kjørte inn til NM gull både lørdag og søndag . Med seier i 1-spannklassen på søndagen ble hun også kongepokalvinner.

Carina forteller selv;

Det er jo stort å vinne kongepokalen,  og det er mye som skal klaffe på en gang så jeg er stolt og glad for at det gikk så bra denne helgen.

Jeg var egentlig veldig fornøyd med resultatene vi fikk på lørdagen, hvor Ebba gikk over all forventning, og vi vant gull i combined klassen. Da søndagen og kongepokalløpet kom, var jeg egentlig mest opptatt av at Ebba hadde fått restituert seg godt fra lørdagen og ville bare fullføre begge rundene med godt driv og avslutte mens hun fortsatt hadde masse krefter og løpslyst igjen. Så jeg startet ut med lave skuldre og fokus på en god restitusjon fra lørdagen og god gjennomføring. Men kjente raskt at Ebba var i skikkelig klar og la seg steinhardt i selen, så etter en kjapp vurdering lot jeg henne løpe på, og det holdt i fint driv hele veien inn til mål. Nå er det bare kort tid igjen til VM og formen ser ut til å være i rute. 

Vi har dessverre ikke lykkes i å få kontakt med Trond Are Hoel for hans kommentar før artikkelen ble trykket.