NM Barmark 2021- mesterskap og arrangement

Foto: Sofie Amalie Sørum

En stemningsrapport av Monika Hallan

Vi kombinerte konkurransehelg og familiehelg på NM. Arenaen åpner for et publikumsvennlig arrangement, det er både barneløp og turklasse og det er flere klasser jeg som utøver kan delta i – og prøve meg mot noen av de beste i verden. Med to hunder som er sprekere enn hu bak, mann og Ida på to år pakker vi bilen alt for full og setter kursen for NM i Elverum. Det er allerede yrende liv på stadion. Mange har bodd på stadion i flere dager, enten for å spisse formen i NM løypa, eller for være på tur og kose seg sammen med andre fra idretten.

Oslomarka trekkhundklubb var en av klubbene som benyttet NM som mulighet for en samling for klubben:

«Vi fikk samlet totalt fem fra OMTK som ville dra på NM. Så vi hadde deltakere i snøreløp, 4-spann, miljøklasse og stafett. Bodde på plassen, og alle vi møtte var hyggelige og imøtekommende. Alle sitter igjen med en kjempepositiv opplevelse og samtlige vil nok delta på noe igjen om kort tid! (Jarlsberg next!!) Håper flere vil være med på konkurranser. Ikke bare for konkurransens del, men også for det sosiale og samholdet! Heie på hverandre og se gleden over å lykkes i mål har satt seg!» – Cilje Helen Abelsen Moe, Oslomarka

Foto: Cilje Helen Abelsen Moe

Personlig har jeg ingen grunn til å stresse før start. Jeg skal sykle og sparkesykle, og verken jeg eller hundene har trent spesifikt. Det er likevel noe eget med å konkurrere. Nervene melder seg allerede dagen før, og tankene om at vi kanskje har en sjanse likevel, kommer snikende. Det har vi selvsagt ikke, her er det utøvere som har lagt ned blod, svette og tårer i veien mot dette. Konkurranseinstinktet og måten det påvirker både meg og hundene mine, er fortsatt gøy å kjenne på. Det gir oss den lille ekstra driven. Det tror jeg gjelder alle deler av resultatlista.

Videre viser NM seg virkelig å være både et mesterskap og et arrangement. De store brikkene som skal til for at et NM skal være et NM er på plass, sammen med de små detaljene som løfter det enda noen hakk. Løypa er morsom og krevende. Arenaen bærer preg av mesterskap. Man kan følge resultater og sending fra løypa live på storskjerm. Det er sosialt, flotte premier og en logistikk som går uten hakk i plata. Arrangementet viser bredde og åpenhet, med mange ulike hunder å se og utøvere på alle nivåer – side om side med dem som kjører virkelig fort.

Arrangementet var til og med første løp for noen av deltakerne:

«Jeg og Pia har storkost oss på et flott arrangert NM i helgen! Vi har deltatt i bamseløp med tantebarnet mitt, sykkel i miljøklassen og på kickbike i stafett. Tantebarnet mitt sitter igjen med stor mestringsfølelse, og jeg og Pia har fått to supergode erfaringer i miljø og stafett! Å se alle de glade hundene som får drive med det de elsker, og eiere som roser hundene sine gjennom løypa er så herlig. Jeg får masse energi og motivasjon av å tilbringe en helg med så bra mennesker og hunder.

Selv om jeg har en forholdsvis liten hund, Pia er en border collie, så føler jeg meg veldig velkommen, selv på et så stort arrangement. Det er takket være menneskene bak det fine miljøet, som sørger for inkludering og mestring hos alle. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har kun gode erfaringer som ny, og anbefaler alle som snuser på sporten å møte opp og bare bli med på en trening.» Anneli Wergeland Krog, deltar i løp for første gang

Foto: Lena Boysen Hillestad

Når forberedelsene er gjort, og alt går som det skal, er det ikke feil å være arrangør heller:

«Vi er kjempefornøyde med helgen, med både deltakerrekord og mange nye navn på listene. Det har vært mye positiv respons på løypa, arrangementet og det gode været. Det ble mange gode resultater og stor bredde på kjørere og hunder. Vi har også hatt en positiv opplevelse av samarbeidet med Vorstehhundklubben Innlandet. Løypa har vært merket siden august, og mange har trent her gjennom hele høsten.» – Randi Elin Lutnæs, Trysil trekkhundklubb.

Det var mange jeg gjerne skulle snakket med i løpet av helgen, men jeg tror jeg rakk over halvparten. Arena og løyper yrer av liv. Arrangører fra Trysil trekkhundklubb og Vorstehhundklubben Innlandet er å se i gule vester. Det er handlere med hendene fulle av hundeutstyr, vannkanner og hunder som ikke helt kan vente på sin tur. Utøvere starter fortløpende, samtidig som andre kommer i mål – og midt mellom startseilet og målgangen, sitter publikum og andre som har møtt opp i kafeområdet og slår av en prat. Det er sosialt, hyggelig og hektisk på en og samme tid.

Og hvordan er det å være to år oppi alt dette velsmurte kaoset? Det er vanskelig for meg å vite, men jeg kan prøve å svare likevel. Ida har prøvd å klappe alle hundene hun har sett. Hun har lært seg både å heie og klappe, parallelt med å spise litt for mye kaker. Best av alt, hun har løpt en runde på stadion sammen med mamma, hunden sin og mange andre barn. Mesteparten av runden satt hun på ryggen til mamma, men det tok ikke vekk noe av gleden ved å få medalje utdelt av landslaget på premieutdelingen. Litt skummelt å gå fram, men veldig stas og en stor liten gest til de aller yngste – fra de aller beste.

Foto: Jan Reinertsen

Foto: Privat

Arrangementet går over to dager, og for min del står 2spann sparkesykkel og stafett på programmet på dag to, men det skal også løpes og kjøres vogn. Jeg står på start med hjertet i halsen, men også med den store gleden det er å kjøre med begge gutta mine. Gjennom løypa synes jeg selv at vi suser av gårde. Blir egentlig lettere rørt av hvor mye gutta er villig til å gi for meg! Dette må jo være noe av det beste med å være hundekjører. Etter å ha kjørt alt det remmer og (mine) nerver kan tåle, så er det helt fascinerende å se for seg at det er utøvere som på denne korte løypa har kjørt over to minutter fortere. Det er folk med krutt i beina, fart på hundene sine og definitivt nerver av stål. Jeg bøyer meg i hatten og støvet for dere.

Foto: Ina Bolmstedt

Og skal vi tro på tilbakemeldingene, så har forholdene ligget godt til rette for store prestasjoner:

«Årets NM var fantastisk. Gode løyper og riktig tider er det viktigste for oss utøvere i et mesterskap. Arets arrangement har det beste av begge. Løypene i Elverum er hundevennlige, morsomme, riktig lengde, utfordrende og skiller de beste. I tillegg er løypa merket i god tid så man vet hva som venter og man får forberedt seg best mulig. Liveresultater, direkteoverføring på sosiale medier og en eminent speaker med live-resultater løfter det hele for både utøvere og tilskuere. Storskjerm på stadion skapte liv og et samlingspunkt.» Viktor Sinding-Larsen, Gull, 2xSølv og sølv i stafett.

«Jeg synes det var et bra arrangement, med god plass for publikum, som fikk se på all galskapen vi driver med. Jeg likte spesielt godt at man fikk vite tidene med en gang.» Andre Boysen Hillestad, 4xGull og Sølv

Foto: Audun Morgestad

Det er mange som snøreløper. Idretten er skikkelig populær, og vinner kanskje breddeprisen på arrangementet. I snøreløping er det ikke nødvendigvis den med størst og sterkest hund som vinner. Vel så viktig er godt samarbeid mellom hund og fører. Snøreløping krever lite utstyr, og passer for alle som har en hund, men også her har vi utøvere som flyr gjennom løypa på imponerende vis.

Stafettøvelsene avslutter arrangementet og er toppen av kransekaka på et NM. Det er 20 lag på startstreken, og det skal løpes, sparkesykles og sykles. Med fellesstart og tre korte etapper blir det høy innsats på alle og enhver. De raskeste kommer susene i mål, med spurtoppgjør og sekundstrid. Lagene heier på hverandre og, så vidt jeg kan se, gjennomfører alle med stil.

Jeg kan ikke annet enn å heie på arrangementer som dette. Som er så til fingerspissen bra i alle ledd. Der det er like givende å være toppidrettsutøver som turløper, og alt imellom. Jeg er imponert over arrangører og frivillige som dedikerer hele helgen sin, og mange timer i forkant, til å gi alle en god opplevelse. Det er imponerende å se de som kjører fort, og det er herlig å se hundefolk som jobber med hunden sin, mot egne mål. Tusen takk for oss, vi gleder oss allerede til neste år.

Foto: Toril Wiik Johansen

Foto: Sofie Amalie Sørum