NHF presenter tre nye kongepokalvinnere vinteren 2023

Foto: t.v og midten: Bente Stølan og t.h. Eli Vogt Godager

Forsidebilde: Jørgen Guldhaug Kalfoss

I vinter har vi hatt kongepokalløp både i Langdistanse slede, begrenset klasse på Femundløpet 450 og i NM Nordisk stil, del 1 i 1-spann, pulk på Lygna.

NHF ønsker å gratulere alle de tre kongepokalvinnerne med fantastisk bra kjøring!

Vinner av NM gull og kongepokal i slede begrenset klasse, under Femundløpet i år var Nina Wivesoll Vollen, eier av Lisjøen Husky og kjører for Hundekjørergruppa Rendalen IL. 

Foto: T.v. Anne Grethe Sætrang, t.h. Chamedia

Nina forteller dette om løpet:

Femundløpet 450 er et tøft løp. Traseen består av mye opp og ned, og noen lange etapper. Det er sårbart å kjøre med 8 hunder, tyngre for hver hund og færre hunder å ta ut. 

Denne sesongen ville jeg starte på 450 likevel. Jeg synes tanken på å kjøre 8 hunder, kontra 12 slik det er på Femund 650, var veldig behagelig. Det er mye trøkk i 12 hunder, spesielt i starten. Vi stilte med flere spann på 450, men jeg fikk lov å velge hunder først. Vi gjør stort sett all trening av hundene våre selv, min samboer Ola og jeg, og vi kjenner dem godt, styrker og svakheter. Vi har jevnlig behandling av hundene våre og vet hva vi evt må jobbe med ila. et langt løp. Hundene jeg valgte ut var stødige, rutinerte hunder som alle har bevist på tidligere løp og gjennom trening, og som jeg har god kjemi med. 

Jeg var heldig og fikk et tidlig startnummer på Femund. Jeg lå langt fram i løypen og spannet kunne gå i sitt eget tempo uten at det var mange som kjørte forbi eller at jeg tok igjen mange. Vi kjørte som vi har trent på, holdt jevn fart, lot oss ikke bli revet med av spannene med høy fart. Det var gode spor, og hundene kunne nok fint løpt enda fortere. 

Jeg visste at for å være med i toppen var jeg nødt å kjøre noen lange etapper. Vanligvis kjører vi kortere (6-7 mil) og har korte hviler (2-3 timer), så dette var en uvant kjørestil. En liten stopp på Tufsingdalen bare for å gi en fôring ble det. Etter obligatorisk hvile på Drevsjø på over 7 timer (pga tidlig startnummer) gikk turen til Søvollen hvor jeg hvilte så lenge som jeg følte jeg kunne uten å havne for langt bak (nesten 3 timer). På de lengste hvilene var jeg ute og fikk hundene til å reise seg og gå, litt uti hvilen. Dette for å få dem til å tisse slik at de sover bedre. Det ga meg også en god mulighet til å se om det var noen som var stive eller støle noe sted og som trengte massasje eller oppvarming før vi skulle ut. Det ble så to lange etapper før mål, hvor vi var flere som lå i teten. Vi har et godt bakkespann, og oppoverbakker var der vi kjørte fra konkurrentene.

Det å komme i mål som norgesmester i 8-spann og attpåtil kongepokalvinner er spesielt! Det er noe jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk oppleve. Det er mye som skal klaffe for at man skal vinne løpet. Hundene var veldig flinke, godt humør og god arbeidslyst hele veien, sporet var for det meste veldig bra, været var godt, vi fikk gode hviler og relativt lite problemer undervegs. På lange løp og med mange spann er det mye bakterier hundene blir utsatt for. Selv med godt trente hunder og “lav” hastighet kan ting skje og hunder blir tatt ut. Brytprosenten er høy, hvorfor det er slik kan skyldes flere ting: for høye ambisjoner i forhold til treningsgrunnlag, sykdom på spannet, sykdom på kjører, skader, ikke fått trent nok på det føret som kommer osv. Kanskje hadde det vært bedre med mindre obligatorisk hvile låst til ulike sjekkpunkt, slik at hundekjørerne kunne fordelt hvilen slik de selv ønsker? 

Selv synes jeg det er for mye fokus på brytprosent og for mye fokus på at det tas ut hunder. Det er bra at hunder det er noe med blir tatt ut av løpet, heller for tidlig enn for seint. Et brutt løp er heller ikke ensbetydende med dårlig dyrevelferd. Kanskje tvert imot?! Hvis vi skal diskutere brytprosent så må vi se på hvorfor man må bryte løpet? Hva kan vi gjøre for å minke smittepresset til hundene? Kan det tilrettelegges mer slik at kjørerne kan legge kjøreplan som passer bedre for den enkelte og hans/hennes hunder? 

Jeg tror vi er på riktig vei med økt fokus på god dyrevelferd. Det stiller enda høyere krav til oss hundekjørere. Det har skjedd noen endringer allerede og vi må gi det litt tid slik at logistikken rundt det hele er på plass, for kjørere, løpsarrangører, veterinærer, TD osv. 

Gleder meg til fortsettelsen. Nina Wivesoll Vollen 

I klassen 1-spann pulk på NM del 1 Nordisk stil på Lygna var det Trond Are Hoel fra Grenland HK som vant NM gull og kongepokal i herreklassen og Carina Nilsen fra Nittedal HK som vant NM gull og kongepokal i dameklassen. 

Foto: Privat

Carina Nilsen, fra Nittedal HK og vorsther tispen Ebba på 2,5 år, kjørte inn til NM gull både lørdag og søndag . Med seier i 1-spannklassen på søndagen ble hun også kongepokalvinner.

Carina forteller selv;

Det er jo stort å vinne kongepokalen,  og det er mye som skal klaffe på en gang så jeg er stolt og glad for at det gikk så bra denne helgen.

Jeg var egentlig veldig fornøyd med resultatene vi fikk på lørdagen, hvor Ebba gikk over all forventning, og vi vant gull i combined klassen. Da søndagen og kongepokalløpet kom, var jeg egentlig mest opptatt av at Ebba hadde fått restituert seg godt fra lørdagen og ville bare fullføre begge rundene med godt driv og avslutte mens hun fortsatt hadde masse krefter og løpslyst igjen. Så jeg startet ut med lave skuldre og fokus på en god restitusjon fra lørdagen og god gjennomføring. Men kjente raskt at Ebba var i skikkelig klar og la seg steinhardt i selen, så etter en kjapp vurdering lot jeg henne løpe på, og det holdt i fint driv hele veien inn til mål. Nå er det bare kort tid igjen til VM og formen ser ut til å være i rute. 

Vi har dessverre ikke lykkes i å få kontakt med Trond Are Hoel for hans kommentar før artikkelen ble trykket.